Skip to main content
Report, 2019

Predasjonsmønster hos enslige stasjonære ulver og ulver på vandring.

Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Holen, Frode; Wabakken, Petter

Abstract

Ulven er et sosialt rovdyr, og den største andelen (oftest 80-90%) av bestanden lever i flokker eller par innenfor avgrensede revir som aktivt forsvares mot artsfrender. I tillegg består en ulvebestand av enslige ulver som kan inndeles i 1) stasjonære ulver etablert i revir og 2) ikke-stasjonære vandringsulver. Stasjonære enslige ulver er ulver som enten har etablert et revir, men fortsatt venter på en mulig partner, eller av enslige voksne som har mistet sin tidligere partner i reviret. Ikke-stasjonære enslige dyr består oftest av unge ulver som er under spredning etter å ha forlatt oppvekstflokken og sitt oppvekstrevir. Andelen enslige ulver i en ulvebestand varierer gjennom året, men er høyest sommerstid. Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har tidligere bidratt med omfattende ny kunnskap om predasjonsmønster til ulver som lever i flokker og par. Som i de fleste ulvbestander er store byttedyr som klauvvilt hovedføden for ulv i Skandinavia. Predasjonsmønsteret og jaktatferden til enslige ulver er imidlertid lite kjent både i Skandinavia og i andre ulvebestander. I denne undersøkelsen presenterer SKANDULV de første resultater om predasjonsmønsteret til enslige stasjonære og ikke-stasjonære ulver i Skandinavia. Ti radiomerkede enslige ulver, 7 hanner og 3 tisper, ble studert med enten GPS- (9) eller VHF-halsband (1) i 16 studieperioder, tilsvarende til sammen 552 ulvedøgn. Tidsintervallet mellom påfølgende posisjoner var én eller fire timer. Konsentrasjoner av ulveposisjoner, men også enkeltposisjoner, ble undersøkt i felt etter byttedyrrester og annen føde (f.eks. kadaver av klauvvilt som ikke var drept av ulven). Totalt ble 79 klauvvilt funnet drept av enslige ulver. Eldre stasjonære ulver hadde betydelig høyere predasjonstakt enn 1-årige ungulver under utvandring. Kun to av de fem vandringsulvene lyktes med å nedlegge klauvvilt på egenhånd. Disse utgjorde kun 13 (16%) av totalt 79 klauvvilt som ble funnet drept av enslige ulver i vår studie. Under de andre tre enslige ulvenes vandringer på til sammen 90 døgn ble det ikke funnet et eneste tilfelle der noen av dem hadde lyktes med å nedlegge klauvvilt. Derimot var de fem stasjonære voksne ulvene ansvarlige for 66 tilfeller (84%) av klauvvilt som ble funnet avlivet av enslige ulver i denne studien. Beregningene av tilgjengelig biomasse fra nedlagt klauvvilt tydet på at enslige stasjonære ulver la ned mer bytte enn nødvendig for å dekke sitt daglige energibehov, og deres drapstakt var ca. 70% av den til flokker og par. Fordi andelen enslige ulver i den skandinaviske bestanden er grovt beregnet til ca. 15%, hvorav 10% vandrere og 5% stasjonære, og de øvrige 85% av ulvene er fordelt på flokker og par med gjennomsnittlig gruppestørrelse på 3,4 dyr, viser en grov beregning at enslige ulver er ansvarlige for 19% av ulvebestandens samlede årlige uttak av klauvviltindivider, eller 11% av den ulvedrepte klauvviltbiomassen i Skandinavia.

Keywords

atferd; canis lupus; elg; enslig ulv; predasjon

Published in

Skriftserien (Høgskolen i Innlandet)
2019, number: 24
ISBN: 978-82-8380-084-5, eISBN: 978-82-8380-085-2
Publisher: Høgskolen i Innlandet

Authors' information

Swedish University of Agricultural Sciences, Department of Ecology
Swedish University of Agricultural Sciences, Department of Ecology
Zimmermann, Barbara
Høgskolen i Innlandet, Evenstad
Eriksen, Ane
Høgskolen i Innlandet, Evenstad
Holen, Frode
Høgskolen i Innlandet, Evenstad
Wabakken, Petter
Høgskolen i Innlandet, Evenstad

UKÄ Subject classification

Ecology

URI (permanent link to this page)

https://res.slu.se/id/publ/103387