Abstract

GRENSEVILT hadde som mål å bygge et solid grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende, konfliktreduserende flerartsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia, på tvers av riksgrensen og sør for det samiske tamreinområdet i det tidligere Hedmark fylke, Dalarnas län og Värmlands län. Prosjektet foregikk over fire år fra 1. desember 2017 – 30. november 2021. Det bestod av tre pilarer: Kunnskap, nettverk og kommunikasjon. I kunnskapsdelen har vi samlet inn, sammenstilt og analysert data som er relevante for forvaltningen av vilt og skog i grenseland. Vi har samlet svenske og norske representanter fra næring, forvaltning og interesseorganisasjoner i en ressursgruppe, og vi har satset på mye kommunikasjon både innad i prosjektet og til ulike målgrupper. Denne rapporten er et sammendrag av våre hovedaktiviteter, som er beskrevet i mer detalj i ulike fagrapporter og nettressurser. Kunnskapspilaren bestod av fire arbeidspakker, én om viltforvaltning i Norge og Sverige før og nå, én om elgvandringer og hvordan disse påvirker skog, jakt og rovdyr, én om samspillet mellom ulv, elg og jakt, og den siste om jervens tilbakekomst i barskogen. Viltforvaltningen har likhetstrekk men også store ulikheter mellom de to landene. Strukturen vi ser i dag er en følge av den historiske utviklingen. Den digitale tidslinjen over norsk og svensk viltforvaltning gjennom historien, som er tilgjengelig på GRENSEVILTs hjemmeside, viser dette tydelig. På vårt første møte med ressursgruppen ble det klart at det var en mangel på kunnskap om hvordan elg og rovdyr forvaltes på den andre siden av grensen. Vi har derfor i samarbeid med forvaltningen og ressursgruppens medlemmer utarbeidet en brosjyre med en parallell sammenstilling av svensk og norsk forvaltning. Dermed er det lett å sammenligne hvilke myndigheter som gjør hva, og på hvilke romlige nivå ulike avgjørelser treffes. Vi har studert elgens vandringer i nordre Finnskogen, hvor riksgrensen deler et stort barskogområde i to, og hvor snøen hoper seg opp i de nordlige områdene om vinteren, mens det er lite snø å finne lenger sør i studieområdet. Vi har merket elg med GPS og kartlagt deres forflytninger, og vi har gjennomført elgmøkktellinger for å beskrive elgens fordeling om vinteren og om sommeren. Mer enn halvparten av GPS-elgene brukte atskilte vinter- og sommerområder, og mange krysset riksgrensen og flere elgjaktområder i løpet av året. Tidspunktet for vandringene var sterkt påvirket av snøforholdene. Om vinteren samlet elgene seg i snøfattige områder, noe som førte til økt beitetrykk på furu i ungskog. En beitetakst gjennomført parallelt med norsk og svensk metodikk ga veldig motsigende resultat: Den norske metoden konkluderte med at beitetrykket, dvs. andel furuskudd som er beitet, var liten. Den svenske metoden tegnet et bilde av et skogbruk i alvorlig krise, basert på andel furu som er skadd av hjortevilt. Dette gjør at den felles elgbestanden i regionen forvaltes ulikt mellom de to land og er en kilde til konflikt. Vi studerte ulvens uttak av elg og fant at de enkelte ulveflokkene tok mindre elg enn det som er funnet i tidligere studier. Fordi ulverevirene er litt mindre og ligger tettere sammen, er likevel ulvens totale uttak i nordre Finnskogen sammenlignbart med de tidligere studiene. Vi så også at ulvens tilstedeværelse hadde en negativ effekt på størrelsen og sammensetningen av jaktuttaket, men at jaktuttaket også var påvirket av andelen ungskog, tetthet av bjørn, og varierte mellom år. Jerven har kommet tilbake til barskogen og er i en ekspansjonsfase. Vi har studert jervens økologi ved å GPS-merke individer og overvåke reproduksjonen. Jervens leveområder var omtrent like store i disse skogområdene som beskrevet for jerv i fjellet. Derimot var maten annerledes: Jerven livnærte seg i all hovedsak av klauvvilt, som igjen var stort sett rester etter elgjakt. Vi fant også noen mindre byttedyr som jerven trolig hadde drept selv. Nyfødte elgkalver inngikk også i dietten og ble klassifisert som trolig tatt av jerv, men det forekom sjeldent. Reproduksjonen var høy Sammendrag hos de merkede tispene. Det tyder på at jerven finner nok mat og kommer til å fortsette spredningen i barskogområdene. Ressursgruppen har samlet norske og svenske aktører med ulike roller og interesser rundt et felles bord. Hvert halvår har gruppen diskutert betydningen av forskningsresultater i lys at de forvaltningsutfordringene som finnes med grensekryssende viltbestander. Ressursgruppen lever videre i dag i GRENSEVILT 2, nå med en enda mer aktiv rolle. Gjennom prosjektet har vi fortløpende kommunisert om våre forskningsresultater, både med foredrag, innlegg på sosiale medier, animeringer av dyrenes bevegelser på YouTube, publikasjoner, podcast og ved å gi allmenheten tilgang til elgenes forflytninger på nett.

Keywords

barskog; elg; jerv; ulv; viltforvaltning; skogbruk; elgjakt; predasjon

Published in

ISBN: 978-91-576-9939-8
Publisher: Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences

SLU Authors

• Wikenros, Camilla

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

• Aronsson, Malin

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

• Persson, Jens

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

• Sand, Håkan

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

UKÄ Subject classification

Ecology


Permanent link to this page (URI)

https://res.slu.se/id/publ/116181