Abstract

Som et ledd i det grønne skiftet skjer det for tiden mye vindkraftutbygging i Skandinavia. Etablering av vindkraftverk fører til miljøendringer i form av hogst, infrastruktur som turbiner, transformatorer og kraftlinjer, og et nytt eller utbedret veinett. Turbinene og rotorbladene medfører økt dødelighet for fugl, og genererer støy og flimmer av reflektert sollys og skygge. Dessuten kan det være fare for iskast i nærheten av turbinene. Det er lite kjent hvordan vindkraftutbyggingen påvirker vilt og jakt i Skandinavias barskog. I GRENSEVILT 2 prosjektet hadde vi muligheten til å utføre pilotstudier av mulige effekter av vindkraftutbyggingen på elg, ulv, jerv og elgjakt, blant annet fordi Kjølberget Vindkraftverk ble bygget på norsk side av riksgrensen i nordre Finnskog i tidsperioden 2019-2021.

En elgmøkktelling ved Kjølberget vindkraftverk viste en mulig negativ effekt av anleggsarbeidet som foregikk sommeren 2021 på fordelingen av elg. Dette mønsteret sammenfaller med områdebruk til de to GPS-merkede elgkyrne som begge hadde sine sommerområder ved kraftverket. Den ene holdt seg unna turbinene i 2021 og den andre var oftest i nær avstand til turbinene nattestid og på senhøsten når anleggsarbeidet var over.

For ulv undersøkte vi om områder med planlagt vindkraftutbygging innenfor utbredelsesområdet til den skandinaviske ulvebestanden sammenfaller med viktig ulvehabitat, for å kunne vurdere i hvilken grad vindturbiner kan forventes å påvirke ulvers habitatbruk. Vi fant at de planlagte turbinplasseringene lå så vel i periferien som i aktivitetssentrene til ulvene, og at det var størst overlapp mellom planlagte turbinplasseringer og ulvenes aktivitetsenter i hiperioden, litt mindre senere på sommeren, og minst om vinteren.

I mangel på tilgang til GPS-merkede jerver som overlappet med planlagte eller etablerte vindkraftverk analyserte vi høydebruken til GPS-merkede jerver i områder uten vindkraftanlegg. Ynglende tisper i hiperioden foretrakk høyereliggende områder, og deres hi var oftest i de høyeste områdene innenfor deres hjemområde. Denne seleksjonen for høyereliggende områder førte derimot ikke til at jerven brukte arealene med mest vind, og gjennomsnittlig vindhastighet i jervens selekterte områder syntes å være lavere enn det som regnes som tilstrekkelig for vindkraftutbygging. Våre foreløpige konklusjoner er likevel at jerven som art, og da spesielt i potensielle yngleområder, bør være høyaktuell med tanke på fremtidige vurderinger og konsekvensutredninger av landbasert vindkraftutbygging i skandinavisk utmark.

Vi gjennomførte en nettbasert, anonym spørreundersøkelse som var rettet mot et utvalg av jegere i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og fem kommuner lengst øst i Innlandet fylke i Norge. Totalt 656 jegere svarte. Resultatene viser at vindkraftverk på eller i tilknytning til eget jaktfelt oppleves av mange jegere som betydelig negativt for både jaktutførelsen og naturopplevelsen forbundet med elgjakta. Et klart flertall av de spurte hadde en negativ innstilling til fortsatt utbygging av vindkraft generelt, og denne negative innstillingen ble enda tydeligere når det gjaldt utbygging på eller i tilknytning til eget jaktfelt. Våre resultater viser også at det finnes en mer negativ holdning til utbygging av vindkraft generelt hos de norske enn de svenske jegerne.

En analyse av jaktstatistikk fra elgforvaltningsområder med vindturbiner viste en lavere elgavskyting i vald eller elgjaktområder med mange turbiner og når de er nærmere vindturbinene, spesielt i anleggsfasen. Mulige årsaker til dette kan være lavere elgtetthet i nærheten av vindturbiner fordi elgen unngår disse områdene, og/eller redusert avskyting fordi jegerne velger å jakte mindre i områder med vindturbiner. I arealmessig større forvaltningsenheter (elgforvaltningsområder i Sverige) var effekten av vindkraft mindre og andre faktorer (for eksempel tetthet av ulv og bjørn) hadde sterkere innflytelse på den totale avskytingen.

De gjennomførte pilotstudiene peker på et stort behov for ny forskningsbasert kunnskap for å avdekke effekter av vindkraftutbygging på vilt og jakt. Det krever langtidsstudier med et før-underetter design, inkludert studier på dyrs atferdmessige og fysiologiske respons.

Keywords

Moose; moose hunting; GPS; wolverine; pellet counts; area use, survey; wolf; wind power; Älg; älgjakt; GPS; järv, spillningsinventering; områdesbruk; enkätundersökning; varg; vindkraft

Published in

Oppdragsrapport (Høgskolen i Innlandet)
2023, number: 2023:12
eISBN: 978-82-8380-409-6
Publisher: Høgskolen i Innlandet

SLU Authors

• Wikenros, Camilla

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

• Sand, Håkan

  • Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences
    

UKÄ Subject classification

Ecology


Permanent link to this page (URI)

https://res.slu.se/id/publ/128183