Skip to main content
SLU publication database (SLUpub)

Report2023

Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger : en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass

Thorsen, Neri H.; Mattisson, Jenny; Andersen, Roy; et al.

Abstract

Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos jerv i Skandinavia overvåkes gjennom registrering av antall ynglinger og ved hjelp av DNA. I overvåkingen av ynglinger er det viktig å kunne vurdere om observasjoner av yngleaktivitet er fra den samme jervetispa eller fra to ulike tisper. I dagens overvåkingsinstruks finnes det ingen avstandskriterier (AK) for å skille mellom to ulike observasjoner av yngleaktivitet der ingen av observasjonene er knyttet til en hiplass, dvs. observasjoner av lakterende tisper, og spor- eller synsobservasjoner av jervevalper. AK på 10 km mellom hiplasser blir derfor brukt. Målet med denne rapporten er å analysere forflytningsmønsteret hos GPS merkete ynglende jervetisper og undersøke sannsynligheten for at to posisjoner tilhører den samme jervetispa vs. sannsynligheten for at de to posisjonene tilhører to forskjellige jervetisper ved forskjellige statiske AK. Vi har all brukt alle tilgjengelige GPS data på jerv fra Skandinavia, både fra barskog og fjellområder.

Distansene mellom to daglige posisjoner for den samme tispa (forflyttingsdistanse) varierte ikke mye med antall dager mellom posisjonene (1-150 dager). Når tidsdifferanse ble begrenset til < 15 dager, var distansene større tidlig i februar og sank mot første halvdel av mars, grunnet jervetispas tilknytning til hiet, før de igjen steg utover våren og var stabile utover sommeren. Det var en tydelig sammenheng mellom størrelsen på hjemmeområde og distansen som en tispe beveger seg, men det var ikke noen tydelig relasjon mellom andelen skog eller fjell i hjemmeområdet og størrelsen på hjemmeområdet eller forflyttingsdistansene. Ved dagens AK på 10 km var det 36 % sannsynlighet at to posisjoner kom fra to ulike jervetisper med én dag mellom posisjonene og 46 % med 150 dager mellom posisjonene. Samtidig var 21 % av distansene mellom to daglige posisjoner for samme tispe over 10 km.

Når et AK skal fastsettes er det to typer feil vi ønsker å unngå; feilaktig slå sammen to observasjoner av ulike ynglende jervetisper til én yngling (underestimere) og feilaktig splitte to observasjoner av den samme ynglende jervetispa til to ulike observasjoner (overestimere). Intet AK vil være feilfritt og vil kunne inkludere en risiko for overestimering og/eller underestimering. Hvilket AK man velger er avhengig av hvordan risikoen for overestimering og underestimering av antall ynglinger vektlegges. Vår vurdering er at et AK på rundt 15 km mellom to observasjoner som ikke er knyttet til en hiplass vil være et konservativt avstandskriterium som balanserer risikoen for over eller underestimering av antall ynglinger. Sannsynligheten for at to posisjoner fra den samme jervetispa er lenger enn 15 km er liten (0,03) selv om over 80 % av de ynglende jervetispene hadde forflyttingsdistanser som var lengre enn 15 km. Samtidig er det mest sannsynlig at to posisjoner 15 km i fra hverandre tilhører to ulike jervetisper (73-79%). Vi argumenterer for at et AK på 10km har for stor risiko for å overestimere antall ynglinger og at et AK på 20 km har for stor risiko for å underestimere antall ynglinger.

Keywords

Jerv; Gulo gulo; overvåking; Skandinavia; Wolverine; Gulo gulo; monitoring; distance rules; movement; Scandinavia

Published in

NINA rapport / Norsk institutt for naturforskning
2023, number: 2288
ISBN: 978-82-426-5085-6
Publisher: Norsk institutt for naturforskning