Skip to main content
SLU:s publikationsdatabas (SLUpub)

Sammanfattning

Forekomst og fordeling av traner ble registrert på landbruksarealer i Snåsa og Steinkjer kommuner i 2023. Målet var å få en oversikt over antall traner, hvilke arealer de bruker og vurdere mulige konsekvenser for landbruksdriften i regionen. Derfor ble det også gjennomført en pilotstudie i Snåsa der metodikk for vurdering av beiteskader på kornåkrer ble testet og mulig skade på arealene kvantifisert. Det ble også gjennomført bortjaging av traner for å kvantifisere effekten av dette som skadeforebyggende tiltak. I slutten av mai ble det på én dag (27.mai) registrert 59 traner i studieområdet i Snåsa, mens det i begynnelsen av september (4.september) ble registrert 140 traner i samme område. Dette inkluderte også årsunger. Langs en registreringsrute i Steinkjer kommune om våren (25.mai) var høyeste daglige antall med traner 39 individer, med tilsvarende tall i august på 108 individer (21.august). Om våren fordelte tranene seg etter hva som var tilgjengelig av veksttyper, men om høsten var det en preferanse for kornarealer (primært bygg) og i 84% av observasjonene i Steinkjer beitet de i uhøstede åkrer. I Snåsa ble tranene jaget bort fra arealene 4-6 ganger per dag av gårdbrukerne gjennom vekstsesongen. Til tross for dette, ble det registrert flere felter med synlige beiteskader i form av avspist korn og nedtråkket aks. Totalt ble 1 217 m2 klassifisert med beiteskader. Skadeberegningene viser at om tranene hadde fått beitet fritt kunne dette medført et betydelig avlingstap. Under de eksperimentelle jageforsøkene tok tranene raskere til vingene utover i forsøkene og oppfluktavstanden var i gjennomsnitt lengre når det var bil som kom til feltene sammenlignet med når det var en gående person. Dette antas å være en lært respons og et resultat av jagingen tranene var eksponert for gjennom sesongen. I noen av jageforsøkene fløy tranene ut av studieområdet, i andre forsøk landet de på et annet felt i nærheten. I gjennomsnitt var flokkene som dro ut av området mindre enn flokkene som landet i studieområdet. Dette var imidlertid ikke statistisk signifikant og er sannsynligvis et resultat av et noe begrenset datamateriale. Tiden det tok før tranene var tilbake ble ikke registrert. Basert på områdets topografi og omkringliggende landskap er det imidlertid grunn for å tro at det vil ta lengre tid før traner som jages ut av studieområdet kommer tilbake til feltet de ble jaget fra enn de som bare forflyttet seg innad i studieområdet. Resultatene antyder også at det sannsynligvis vil være vanskeligere å jage bort større flokker sammenlignet med små flokker. Resultater fra denne studien viser nåværende forekomst og utbredelse av traner i denne delen av Trøndelag og vil være et grunnlag for fremtidige vurderinger av mulige endringer i bestandsstørrelse. Studien viser også hvilke betydelige økonomiske konsekvenser traner kan ha når de får beite fritt uten bortjaging i uhøstede kornåkrer der de både spiser av kornet og tramper ned vekstene.

Nyckelord

Trane; Grus grus; Trøndelag; Steinkjer; Snåsa; kartlegging; arealbruk; respons til bortjaging; beiteskadevurdering; forvaltning; Common Cranes; Norway; County of Trøndelag; Steinkjer and Snåsa municipalities; mapping; site-use; response to scaring; assessments of crop damage; management

Publicerad i

NINA rapport / Norsk institutt for naturforskning
2025
Utgivare: Norsk institutt for naturforskning

SLU författare

Associerade SLU-program

SLU Nätverk växtskydd
Viltskadecenter

UKÄ forskningsämne

Zoologi
Ekologi

Publikationens identifierare

  • ISBN: 978-82-426-5417-5

Permanent länk till denna sida (URI)

https://res.slu.se/id/publ/141668